Hovedbygningen

På grunn av skader på bygningen er tilbudet for tiden ikke tilgjengelig. Hovebygningen åpner igjen våren 2018.

Musikkutstillingen

Hovedbygningen er en av hovedattraksjonene på Ringve Musikkmuseum. Her har det vært levende musikkformidling siden museet åpnet i 1952. Huset har foruten en omfattende samling musikkinstrumenter og gjenstander av musikkhistorisk interesse, flotte interiører fra bygningens historie som dateres tilbake til 1770.

  • Mozartrommet i utstillingen i Hovedbygningen
    1/1

Husets historie

Et nytt og staselig våningshus for gårdens herskap ble bygget kort etter at Richard Schjelderup Knoff tok over Ringve i 1853. Han anla park, flyttet den tidligere oppfarten til gården fra nord til sørsiden og plantet alleen opp til husene. Dermed ble anleggets hovedfasade orientert mot parken og alleen. Ennå i dag framstår Hovedbygningen som det mest iøynefallende av husene på gården. Selv om huset ble påbegynt av Knoff, fikk det sitt karakteristiske utseende i sveitserstil først etter at Anton Sophus Bachke kjøpte gården i 1878.

I forhold til hvordan huset senere skulle bli, var Knoffs hovedbygning mindre i omfang, bygget i en stram og enkel klassisisme og uten de mange dekorative detaljene. I likhet med Wesselbygningen er huset oppført av laftet tømmer, men det har i motsetning til Wesselbygningen en kledning av liggende panel. Da ekteparet Bachke flyttet inn på Ringve med sin store barneflokk, ble det utvidet mot øst og påbygget med trappehus, tårnbygning og overbygde verandaer i to etasjer mot parken. Det ble utstyrt med store, dekorative takutstikk, mens verandaene ble pyntet med utskjæringer og dekor typiske for tidens populære sveitserstil. Sveitserstilen ble svært populær i Norge i perioden mellom 1850 og 1920, ikke minst fordi det var en ren trehusarkitektur. Stilen hadde sin opprinnelse i Sveits og Tyskland, der mange norske arkitekter studerte. Her til lands fikk sveitserstilen en utforming der gamle byggetradisjoner og treskjærerkunst ble blandet med utenlandske impulser.

Huset slik det sto ferdig i 1880, kan betraktes i landskapsmaleren Herman Wedel Ankers maleri fra samme tid. Han var en slektning av husfruen Barbara Anker Bachke og ble sikkert tilkalt for å forevige den nye hovedbygningen som skilte Ringve ut fra de andre lystgårdene på Lade, som i sterkere grad var preget av empiren. Mye av sveitserstilens kniplingsaktige romantikk forsvant da verandaene ble bygget inn i 1950-årene for å gi bedre plass til dagens museum. På samme måte har senere trappehustilbygg i øst og vest frarøvet bygningen mye av dens opprinnelig særpreg.

Hovedbygningen var sommerbolig helt fram til Ringve Musikkmuseum åpnet i 1952.

  • 4mainbuilding.jpg
    1/1

Interiør

De originale interiørene fra 1890-årene er tydelig preget av tidens beundring for historismens formspråk. Historismen var ingen egentlig stil, men en benevnelse for en tidsperiode da man blandet og tolket stilarter fra tidligere epoker. De fleste rommene, spesielt i første etasje, har bevart sin opprinnelige karakter, selv etter at huset ble tatt i bruk som museum. Spesielt framtredende er bruken av sjablongmaleri og strekdekor, både på vegger, i dører og i tak. Vi finner også eksempel på ådringsmaleri av høy kvalitet, framfor alt i inngangshallen, som i dag er minnerom for museets grunnlegger Victoria Bachke.

Havestuens dekor er ganske enestående i sitt slag i norsk interiørkunst fra denne perioden. Rommet åpenbarer seg med skire pasteller og feminin karakter, slik historismen foreskrev at en havestue skulle være. Det vakre tapetet er en stilsikker kombinasjon av strekdekor og sjablongdekor i tidens populære farger. Bruken av maskinhøvlede profiler og rosetter i brystning og tak er smakfullt gjennomført. Taket er en fargerik og harmonisk blanding av frihåndsteknikk og sjablonmaleri. I taket henger i dag en lysekrone i venetiansk glass fra Murano, som var en bryllupsgave til Christian og Victoria Bachke i 1920.

Mange av møblene i huset er etter familien Bachke, mens andre har kommet til Ringve i museets tid. Fru Victoria ønsket å bruke dem for å skape stemning omkring gjenstandene i de ulike rommene. Blant annet plasserte hun et rokokko-inspirert møblement som ramme rundt 1700-tallsinstrumentene. Og hun arrangerte et salongmiljø i Rødstuen ved hjelp av mahognimøbler i Chippendalestil. I Hjørnestuen er det romantikkens Biedermeier som dominerer.