Tönet, ihr pauken! Syng ut!

Kunstmusikken blomstrer for fullt tidlig i renessansen og flere av orkesterinstrumentene ser dagens lys. I denne perioden blir også paukene utviklet fra et transportabelt militærinstrument til et konsertinstrument, og får en viktig rolle som musikalsk representant for «de grusomme osmanerne» i den tidlige polyfone musikk. Det dannes egne laug for paukister der det er svært vanskelig å bli tatt opp som medlem. Instrumentet ble ansett for både å ha en teknisk avansert spillemåte, og å være krevende å vedlikeholde, noe som medførte lang læretid for rekruttene til paukelaugene. Samtidig utarbeidet laugene forordninger som gjorde at fyrster ikke kunne ansette paukister utenfor laugene. Dette førte til at paukistene fikk høy rang og ble de best betalt musikerne. Lignende ser vi fra det militæret der paukisten også var den høyest lønnede av alle musikerne. Statusen var med andre ord høy og det var gjevt å komme i posisjon som paukist.

Det er denne gylne tidsalder Knutzen vil vise glimt av i denne eksamenskonserten. Konserten vil inneholde både det tidligste nedskrevne stykke for solo pauke, spilt for selveste kong Ludwig XIV, Solkongen i Versailles, samt den tidligste solokonserten for pauke og orkester, i tillegg til flere andre musikalske eksempler. En god del anekdoter knyttet til instrumentet kan man også regne med å få servert.

John Ivar Knutzen har alltid være fasinert av historie, og blir nå den første i Norge som tar mastergrad med fordypning i tidligmusikk for pauker. Han er til daglig ansatt som paukist og slagverker ved Luftforsvarets musikkorps, og som universitetslektor ved Institutt for musikk, NTNU.

Som tidligmusiker har Knutzen jobbet med blant annet Trondheim Barokkorkester, Norsk Barokkorkester, Nordic Baroque Orchestra, og dirigenter som Enrico Onofri og Masaaki Suzuki.

Fri inngang