Koto

På begynnelsen av det ellevte århundre skrev den japanske adelskvinnen Murasaki Shikibu romanen "Fortellingen om Genji". Boken handler om Prins Genji, som har romantiske forhold til en rekke forskjellige kvinner. Men mye av boken handler også om musikk. Ikke minst får brettciteren Koto sentral plass. Prins Genji forelsker seg ofte i musikken spilt av en skjønn hoffkvinne på Koto før han noen gang ser hvem som spiller.

  • koto_hjemmeside.jpg
    1/1

I fortellingen er Prins Genji selv også flink til å håndtere Koto. Under det ellevte århundre hadde Instrumentet 7 silkestrenger, i likhet med brettcitere i Korea, Kina og Viet Nam. Ved århundrenes løp ble det utvikling i både størrelse og spillestil på Japanske instrumenter, og i dag er koto et stort instrument av rundt to meters lengde, med vanligvis 13 strenger hvilende på individuelle flyttbare stoler.

Koto trekkes ofte fram som nasjonalinstrument på grunn av sin sentral plass i den japanske musikkformen Gagaku – så vel som i den berømte kirsebærblomstsangen "Sakura". Men det finnes mye interesse for koto også andre steder i verden; bl.a. har både David Bowie og Rolling Stones brukt koto i plateinnspillinger.

  • Koto
    1/1