Hopp til hovedinnhold

Doktorgrad: Korrosjon i historiske musikkinstrumenter

Historiske instrumenter består ofte av mange ulike materialer som eldes på forskjellige måter. Konservator Vera de Bruyn-Ouboter har i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU undersøkt hva som skjer når materialene brytes ned, hvorfor korrosjon oppstår, og hvordan skadene kan begrenses.

  • I doktorgradsarbeidet sitt har Vera de Bruyn-Ouboter undersøkt hvordan rust virker på musikkinstrumenter. Her er hun på konserveringsverkstedet. Foto: Norges musikkmuseum - Ringve og Rockheim

Historiske musikkinstrumenter er kulturminner som bevarer kunnskap om tidligere tiders håndverk, musikktradisjoner og måter å framføre musikk på. Mange instrumenter i museumssamlinger er imidlertid utsatt for korrosjon (rust). Det kan blant annet skje når metalldeler påvirkes av stoffer som frigjøres når organiske materialer brytes ned.

Slike utfordringer med bevaring er også observert i samlingene ved Norges musikkmuseum – Ringve og Rockheim, Museene i Sør-Trøndelag (MiST).

Materialer som skaper problemer

Prosjektet undersøkte hvilke kombinasjoner av materialer som oftest fører til korrosjon i musikkinstrumentsamlinger, hvorfor skadene oppstår, og hvilke tiltak som kan begrense dem.

En kartlegging av 12 europeiske museumssamlinger viste at rundt 14 prosent av instrumentene som besto av flere ulike materialer, hadde tegn på kontaktkorrosjon.

To materialkombinasjoner viste seg å være spesielt utsatt: stålstrenger i kontakt med filt i tasteinstrumenter, og stålstrenger som utsettes for nedbrutt cellulosenitrat (celluloid) eller avgasser fra dette materialet i strengeinstrumenter.

Hvordan bremse korrosjonen

Materialprøver av strenger, filt og plast ble undersøkt. Deretter ble det gjennomført kontrollerte laboratorieforsøk med representative moderne materialer for å studere hvordan korrosjon utvikler seg, og for å teste ulike tiltak som kan bremse den.

Metodene som viste best effekt, var cellulosebaserte materialer som absorberer skadelige stoffer, flyktige korrosjonsinhibitorer (VCI) og mettede saltløsninger som både absorberer stoffer og regulerer den relative luftfuktigheten. Med disse metodene kunne korrosjon som skyldes avgassing fra celluloid under nedbrytning reduseres. Noen av metodene bidro også til å forsinke nedbrytningen av cellulosenitratet i selve celluloiden.

Metoder som kan brukes i praksis

Metodene som ble testet i laboratoriet, kan brukes i praktisk konserveringsarbeid og gi museene bedre kunnskap om risikoen for korrosjon. Ved å bevare materialene i historiske instrumenter bidrar forskningen både til å beskytte den musikalske kulturarven og til å sikre viktige fysiske kilder til kunnskap om historiske musikktradisjoner for framtidige generasjoner.