350 instrumenter i kø

Materialkonservator Vera de Bruyn-Ouboter arbeider med en engelsk harpelutt fra 1810.

Instrumentutstillingen på Ringve er stengt for ombygging, og åpner endelig dørene igjen i juni 2022. For øyeblikket er lokalene tømt, veggene er bygget opp og malt og gulvet slipt. Snart skal «beboerne» flytte inn, nemlig 350 heldige musikkinstrumenter som er håndplukket fra samlingen. Endelig skal de få skinne inne i den splitter nye utstillingen.

Instrumenter som venter i kø på konservering.

Helsesjekk på verkstedet

Men først må instrumentene hentes fram fra magasinet. De skal inn i et midlertidig verksted, undersøkes og konserveres, som betyr å bevare, å vedlikeholde eller å beskytte mot ødeleggelse. Mange av gjenstandene er gamle og skjøre og trenger individuell vurdering og behandling.

På instrumentverkstedet undersøker materialkonservator Vera de Bruyn-Ouboter ett og ett instrument fra ei lang liste. Mye kan ha skjedd med de gamle gjenstandene mens de har vært lagret.

- Her undersøker vi selve konstruksjonen og sjekker om biter er løse, om det er sprekker eller andre ødeleggelser, sier hun.

Harpelutten er dekorert med en gullengel på en sky, som spiller på lyre.

Rynker og skavanker

Hun demonstrerer hvordan hun renser overflaten på en 200 år gammel harpe med forgylte engler, en harpelutt.

- På denne overflaten bruker jeg en fuktig pad med rent vann, som tørkes rett etterpå. Det er viktig å holde gjenstandene støvfri for å unngå at det oppstår mugg. Det gjelder også å feste løse flak av maling, stabilisere sprekker, vurdere skader og merker, hva som må utbedres og hva som er bruksspor som skal bevares. Alt av konserveringsarbeidet skal dokumenteres, forklarer hun.

Konserveringen krever stødige hender.

Gåtefull livshistorie

I denne delen av arbeidet oppdaterer hun også fakta om instrumentet og det vi vet om bakgrunnshistorien. Noen ganger er det skuffende lite i arkivet, derfor lønner det seg å «lese» i gjenstandens detaljer for å forstå hvordan den har blitt brukt og produsert.

Harpelutten er et klimpreinstrument med sju pluss ni strenger. Det lille vi vet er at den er oppfunnet og produsert av Edward Light i Storbritannia i 1810. Hvem har spilt på den? Var den en musikalsk suksess? Hvordan havnet den på Ringve? Her er det mange ubesvarte spørsmål. Og mange av dem forblir en gåte.

Gå inn i Digitalt Museum for å finne mer om enkeltinstrumenter.

1/1

Konservator Sveinung Søyland Moen fotograferer et munnorgel av bambus, og forklarer at det er en tidlig forløper til trekkspillet. Tekst og bilder er åpent tilgjengelig i Digitalt museum (se nedenfor).

Før hovedpersonene kan flytte inn i den nye instrumentutstillingen, må de gjennom en grundig helsesjekk på konserveringsverkstedet.