Ringve gårds historie

Ringve omtales i kildene første gang i 1521. Navnet kommer sannsynligvis av det norrøne reyniviđr, som betyr «rogneskog». Fra familien Wessels tid på 1700-tallet var Ringve en av de største eiendommene på Lade. Bygningsmassen i dagens gårdsanlegg representerer fire århundre i gårdens historie.

1/2

Bilde RMF-A-039, kopi fra Ringve Museum sitt arkiv. Ringve Museum
2/2

Postkort RMF-A-178, kopi fra Ringve Museum sitt arkiv. Ringve Museum

Lystgårdene på Lade

Lystgård er betegnelsen på de store landeiendommene som ble bygget rundt Trondheim på 1700- og 1800-tallet. Eierne var velstående borgere som bodde inne i byen om vinteren og tilbrakte sommerhalvåret på landstedene sine. Flere utmerket seg som foregangsmenn innen jordbruk, dyreavl og hagebruk.

Fordi de hadde svært påkostedehovedbygninger og betydelige hage- og parkanlegg, skilte lystgårdene segmarkant fra den enklere bondegårdsbebyggelsen på landsbygda. Lystgårdsfenomenetvar vanlig i hele Nord-Europa. På Ladehalvøya er lystgårdene Lade, Ringve, Devle og Leangen bevart. Hageanlegget rundt museet blir driftet av Ringve botaniske hage (NTNU).

Ringve botaniske hage

Ringve botaniske hage ble opprettet som universitetshage i 1973 og drives av NTNU Vitskapsmuseet. Hagen er bygd opp som en klassisk universitetshage, der de ulike plantesamlingene viser ulike sider av botanikken, som plantegeografi, systematikk og hagehistorie.

Lystgården Ringve

Les mer om lystgårdskulturen på 17- og 1800-tallet.

Historien bak Hovedbygningen

Hvem har bodd på Ringve gård opp gjennom tidene? Hvordan har de levd her?

Direktørboligen

Les om historien bak Victoria Bachkes spesielle hus. Victoria var grunnlegger og den første direktøren av Ringve musikkhistoriske museum.

Victoria Bachke

Les mer om museets grunnlegger og første direktør.

Peter Wessel Tordenskiold

Les mer om den trønderske sjøhelten som trådte sine barnesko på Ringve.

Brannen i Hovedbygningen

Brannen på Ringve skjedde i august 2015. Tre år senere gjenåpnet Hovedbygningen.