Ringve gårds historie
Ringve omtales i kildene første gang i 1521. Navnet kommer sannsynligvis av det norrøne reyniviđr, som betyr «rogneskog». Fra familien Wessels tid på 1700-tallet var Ringve en av de største eiendommene på Lade. Bygningsmassen i dagens gårdsanlegg representerer fire århundre i gårdens historie.
- 1/2
Bilde RMF-A-039, kopi fra Ringve Museum sitt arkiv. Ringve Museum - 2/2
Postkort RMF-A-178, kopi fra Ringve Museum sitt arkiv. Ringve Museum
Lystgårdene på Lade
Lystgård er betegnelsen på de store landeiendommene som ble bygget rundt Trondheim på 1700- og 1800-tallet. Eierne var velstående borgere som bodde inne i byen om vinteren og tilbrakte sommerhalvåret på landstedene sine. Flere utmerket seg som foregangsmenn innen jordbruk, dyreavl og hagebruk.
Fordi de hadde svært påkostedehovedbygninger og betydelige hage- og parkanlegg, skilte lystgårdene segmarkant fra den enklere bondegårdsbebyggelsen på landsbygda. Lystgårdsfenomenetvar vanlig i hele Nord-Europa. På Ladehalvøya er lystgårdene Lade, Ringve, Devle og Leangen bevart. Hageanlegget rundt museet blir driftet av Ringve botaniske hage (NTNU).
Ringve botaniske hage
Ringve botaniske hage ble opprettet som universitetshage i 1973 og drives av NTNU Vitskapsmuseet. Hagen er bygd opp som en klassisk universitetshage, der de ulike plantesamlingene viser ulike sider av botanikken, som plantegeografi, systematikk og hagehistorie.
