I verkstedet sitt i Oppegård, lager og reparerer Bodil fløyter. Nå har hun tatt kontakt med museet for å lage nøyaktige tegninger av instrumentet og forhåpentligvis lage en kopi.
Klør i fingrene
Fløyta som fanget interessen hennes er like lang som et A4-ark og laget av lønnetre eller buksbom. Antagelig er den laget rundt 1850.
– Da jeg så instrumentet utstilt her på Ringve for noen år siden, ble jeg overrasket over størrelsen og fikk veldig lyst til å måle opp og tegne den, sier hun.
Etter nøye vurdering har hun fått lov til å se nærmere på instrumentet. Ringves konservator Vera de Bruyn forklarer at instrumentene i samlingen normalt ikke kan spilles på, fordi de skal bevares for ettertida. Men for å ta mål og få laget en kopi, gjør museet et sjeldent unntak denne dagen.
- 1/1
Tonehøyden måles digitalt.
Varmes opp med kroppen
Bodil løfter fløyta forsiktig ut av glassmonteren og legger den høytidelig på operasjonsbordet på konserveringsverkstedet. Hun griper et par blå plasthansker og studerer den grundig. Den har en tydelig sprekk på baksiden, men ser ellers bare litt slitt ut. Hun måler alle delene før hun pakker den inn i silkepapir for å varme den opp med kroppstemperatur inni ermet på ullgenseren.
Sarte, tynne blokkfløytetoner viser at det fortsatt er liv i fløyta.
– Jeg hadde trodd det skulle være mer lyd i midttonene. Det har med sprekken å gjøre. Den spiller to oktaver, denne her, sier en fornøyd fløytebygger.
- 1/1
Fløyta må varmes opp før bruk, gjerne inni en kroppsvarm ullgenser.
- 1/1
Fløytebygger Bodil Diesen har fått lov til å undersøke et av instrumentene på museet. Konservator Vera de Bruyn følger med.
Mens Bodil veksler mellom å blåse enkle toner og bruke digitale måleinstrumenter for å måle tonehøyden, blir det gradvis mer trøkk i lyden. Til slutt ender den i en lettbeint melodi. Fløyta har fortsatt musikken i seg etter lang tid i dvale.
Bodil har bestemt seg for å prøve å bygge en kopi. Men først må hun lage det nødvendige verktøyet. Dette blir en lang prosess.
Evig hvile
Etter den musikalske innsatsen må instrumentet hvile og tørke. Den varme og fuktige pusten til fløytespilleren påvirker treverket i instrumentet. For museet er det viktig å ha kontroll på ytre påvirkninger for å bevare instrumentet.
Men fløyta har fått svinge seg i en kort liten melodi før den skal på plass bak monterglasset igjen. Dette var nok siste gangen den fikk spille levende musikk. Nå blir det opp til kopien å føre klangen videre.
- 1/1
Fløytemaker Bodil Diesen tester om blokkfløyta fortsatt kan spille.