Cembalo får nytt liv
Sarte cembalotoner kan høres i den vinterstengte Hovedbygningen. Mannen bak tangentene er heldigvis ikke et spøkelse, men en høyst levende instrumentbygger.
- 1/1
Ingen kjenner instrumentet bedre enn instrumentmakeren selv. Ketil Haugsand er fortsatt fornøyd med det 40 år gamle cembaloen i italiensk stil. Foto: Ringve Musikkmuseum
Ketil Haugsand tester en av Ringves spillbare cembali, et instrument som han selv bygget for 40 år siden. Nå trenger det pleie og reparasjon.
Klang fra 1700-tallet
En cembalo er et strengeinstrument med klaviatur og en mekanisme som gjør at strengene knipses med små plekter når du trykker ned tangentene. Det forklarer den spesielle klangen.
I følge Haugsand er det normalt at instrumenter av denne typen må repareres og justeres nå og da. Småting skal følges opp regelmessig.
– I dette instrumentet har det oppstått to stygge sprekker i klangbunnen, som må limes. I tillegg skal alle de 128 plektrene skiftes ut. Det er en fordel å skifte alle samtidig, den eneste forsikring for å få en jevn, fin lyd, forklarer Haugsand.
Fingernem
Han viser oss det nitidige arbeidet, der hvert enkelt plekter må skjæres til, monteres og justeres – hele tida mens han lytter etter om tonen får den rette klangen.
Det er sjelden at musikere bygger og reparerer instrumentene sine selv, innrømmer Haugsand, som selv er både musiker, pedagog og instrumentmaker. Det første instrumentet han laget var et byggesett i 1970. Siden har han bygget femten instrumenter – Amsterdam-studietiden gav takknemlig ’attåt-næring’, husker han.
Internasjonalt musikkliv
Den pensjonerte professoren vokste opp i et rikt kultur- og musikkmiljø ved Sund Folkehøgskole på Inderøy. Han har undervist i cembalo ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og vært professor ved Hochschule für Musik i Köln i Tyskland. Han opptrer fortsatt aktivt som utøvende musiker – og renoverer instrumenter ved behov, innimellom undervisning og andre prosjekter, som det internasjonale Ringve-kurset på Inderøy – et årlig kurstilbud til 50 musikkstudenter fra hele verden. Men først skal denne jobben fullføres.
Når Ketil Haugsand snart har leget alle sår, skal denne cembaloen igjen få et aktiv liv. Fram til sommeren står instrumentet klart i Hovedbygningen og venter på neste konsert.
- 1/3
Detaljer fra mekanismen som gir cembalo den særegne lyden. - 2/3
Haugsand skjærer til og tynner det lille plastplekteret som skal knipse på strengen. Opprinnelig lagde man plekter av fuglefjær. - 3/3
Som utøvende musiker har Ketil Haugsund turnert mye i Europa og USA.
Om cembalo:
På cembalo kan man ikke forandre tonestyrken med å slå hardere på tangentene, slik som på et moderne klaver. Klangen formes gjennom hele spillet, i frasene av musikken og artikuleres deretter, slik at musikken i seg selv får spenning og blir interessant.
Cembalo var hoved-klaviaturinstrumentet i renessansen og barokken, men allerede på slutten av 1700-tallet ble den utkonkurrert av hammerklaveret som hadde flere muligheter for dynamikk til å ivareta et etter hvert fullstendig forandret klang-ideal.