Doktorgradsarbeid: Mats Krouthén

Hva har de mekaniske instrumentene betydd for folk i Norge? I en ny doktoravhandling får vi historien om ulike instrumenter som spilleur, lirekasser og organetter, hvordan de spredte seg utover og hvordan folk har brukt dem.

Den internasjonale historien til mekaniske musikkinstrumenter er godt dokumentert ut fra et teknologisk perspektiv. Men hva slike instrumenter betydde for folk flest i Norge har ikke vært kjent før denne avhandlingen i musikkvitenskap.

Mats Krouthén har undersøkt framveksten av tidlige mekaniske musikkinstrumenter i landet, hovedsakelig på 1700- og 1800-tallet ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Det rike kildematerialet har han funnet gjennom bevarte mekaniske instrumenter i norske museer og store mengder digitaliserte aviser og faglitteratur.

Rik forhistorie
En av hovedtesene i avhandlingen er at alle oppfinnelser har en forhistorie - ingenting kommer av ingenting. Da Edison oppfant fonografen for lagring av lyd i 1878, var teknologien riktignok ny, men den hadde en veletablert distribusjonskjede i bakover i historien.

Krouthén viser at både musikkindustrien og de mekaniske musikkinstrumentene lenge hadde tilbudt måter å høre på musikk som den nye lydteknologien kunne overta. Det er viktig å forstå at de historiske trådene for musikkteknologi strekker seg lenger tilbake enn f.eks. Edison. Prosessene har pågått i generasjoner. 

- Tenk på magien i å se et selvspillende piano, som spiller uten berøring av menneskehender. Det er en arv fra 1700-tallet, når for eksempel rike skaffet seg et eksklusivt gulvur som kunne spille melodier, noe som skapte forundring. Eller grammofonplaten som dukket opp på slutten av 1800-tallet, hvor forgjengeren var mekaniske instrumenter som spilledåser og organetter. 

Fascinert av lyd og bevegelse
I 25 år har Krouthén vært konservator for musikkinstrumenter ved Ringve Musikkmuseum. Denne våren disputerer han ved Göteborgs universitet. Gjennom arbeidet på museet har han også vært en ivrig pianist og har formidlet levende musikk. Han er fascinert av ting som låter og rører seg samtidig, og interessert i hvordan instrumentene ser ut på innsiden.

Han er spesielt opptatt av å samhandle med andre mennesker. Han er ikke forskeren som sitter for seg selv. 

- Jeg fascineres også av folk som samler på instrumenter og årsakene til at man samler på ulike ting, klokker, osv. De er en kilde til kunnskap for meg som forsker, i likhet med instrumentbyggere. Som forsker har jeg en rolle som involved og attached. Det oppstår en egen dynamikk av å være engasjert.

Fortsatt aktuelt
Gjennom Europa finnes en rekke museer som viser mekaniske instrumenter i dag. Krouthén mener det lett kan bli mye nostalgi og for lite av hvilken musikk man spilte. 

- I dag finnes det en smal, men levende tradisjon av folk som bruker mekaniske instrumenter til å lage musikk i nye kontekster, som musikeren Knut Nesheim. 

For Krouthén handler det om å forstå historien. Det er relevant for hvordan vi lytter til musikk i dag.

- Å se og høre et mekanisk instrument kan få oss til å forstå noe vi ikke får i den digitale verden. Bilde og lyd henger sammen. Det fysiske blir en vesentlig del av opplevelsen. Mekaniske instrumenter er basert på programmeringsteknikker etter liknende prinsipper som digital teknologi. Mekanikk og moderne programmering er i slekt og høyst levende, avrunder han.