Musikk har alltid hatt evnen til å fremkalle sterke følelser, og har ofte sterke bånd til religiøse og moralske overbevisninger. Noen kulturer har sett musikk som et bindeledd mellom vår verden og andre verdener. I kristendom og islam har visse former for musikk historiske tradisjoner gjennom tilbedelse, mens andre musikkformer har vært forbudt på ulike måter. Selv om folk noen ganger vurderer musikk ut fra et strengt religiøst grunnlag, er mer generelle vurderingskriterier kanskje vanligere, for eksempel estetiske preferanser, hensiktsmessighet i forhold til en situasjon, eller "ønsker jeg at mine barn lytter til dette?".
"Er musikk syndig?" presenterer diskusjoner om musikkens forhold til religiøse og moralske oppfatninger - både i fortid og i dagens samfunn. Sataniske feler, blasfemiske trommer og djevelsk rock 'n roll møter himmelske harper og englekor - med historiske eksempler satt i relieff gjennom linsen til moderne kristne og islamske sosiale medier.
Utstillingsperiode: mai til september 2011.
Utstillingssted: Ringve Musikkmuseum.
-
Gris med sekkepipe, Vestervig kirke, Danmark
Engler og demoner
I gresk antikk inntok musikken en posisjon mellom vitenskapen og kunsten. Musikk var den mest perfekte av kunstartene. Både antikken og middelalderen var overbevist om musikkens guddommelige opprinnelse og usedvanlige krefter.
I billedkunsten har musikkinstrumentene fungert som redskap for musikkutøvelse, men også som symbolistiske forestillinger og sanselige metaforer.
Både engler og demoner er avbildet med musikkinstrumenter. Og selv om ikonografien (det motiviske programmet) har endret seg gjennom tidene, kan vi spørre oss: er noen musikkinstrument mer ”syndige” enn andre?
Engler var musikanter i det godes tjeneste. Basunengler og syngende engler står i en særstilling siden de er belagt i bibelen. Basunblåsende engler var symboler på Guds røst og opptrer i ytterste domsscener. Men englene kunne spille mange slags instrumenter fordi de var gode i seg. Tidlig kristendom adopterte ideene fra antikken om at sang og musikk var middel til å fremheve Guds eksistens. På samme måte som Zevs døtre, musene, ble satt til verden for å synge om universets skapelse, fikk englene en tilsvarende rolle i tidlig kristendom.
I billedframstillingene av Jesu fødsel har musikkenglene en selvskreven plass: ” Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag” (Lukas 2:13)
Djevelens musikanter derimot, opptrer i scener til skrekk og advarsel. Når musikkinstrumentene havner i hendene på demoner, narrer og dyr, står de i det ondes tjeneste. Vi finner dem i dommedags- og dødsdansfremstillinger, i de sju dødssyndene og dansen rundt gullkalven.
Både engel og gris spiller sekkepipe. Hva er syndig?