Fargeundersøkelser både innvendig og utvendig har avdekket alle tidligere tapeter og malingslag, som ut ifra rekkefølge, stilmessige kjennetegn og samsvar med andre bygningsdetaljer har blitt plassert i et periodeskjema. Med utgangspunkt i disse analysene er rommene tilbakeført til slik de så ut på 1880-tallet.
- 1/2
Dagligstuen i Hovedbygningen etter restaurering. Foto: Erik Børseth - 2/2
Tapeter, gulvbelegg og dekormaling
Rommene i Hovedbygningen er fulle av dekorative elementer, fargesettinger og belegg som var på moten rundt 1880. Perioden går ofte under betegnelsen «historisme» og kjennetegnes av en sammenblanding av tidligere tiders stiltrekk. Det er også betegnende for tiden at de ulike uttrykkene blir beskrevet som «ny-stiler» (nygotikk, nybarokk, nyklassisisme etc.). Det er også typisk for historismen at man mikset historiske stiluttrykk med den bruken av stiluttrykk med bruken til det enkelte rommet. Havestuer var typisk utført i ny-rokokkoens lette farger og mønster, mens bibliotek og kontor var preget av nyklassisismens mer dempede og alvorstunge stil.
- 1/1
Bildet fra 2018 som viser rommene i bygningens andre etasje. Bildet er tatt fra Barneværelset, inn i Soveværelset, og videre ser man Mellomværelset og inn til Gutteværelset. Foto: Erik Børseth
I hovedbygningen er det stort sett brukt papirtapeter på veggene og gulvene er malte tregulv. Mange av disse er nylagde kopier fra 2018. I alle rommene kan man se «tapettrapper» og «fargetrapper» som viser de ulike lagene av tapeter og maling i rommet. Med unntak av soverommet (som har en original tapet fra ca. 1920-30, se bildet over) er alle tapetene (originale eller kopier) fra ca. 1880. De fleste tapetene er i nyrokokko og nybarokk stil.
Denne burgunderrøde tapeten er i Rødstuen og er en velourtapet, der korte ullfibre er limt på papiret. Stjernemønsteret er påført ved bruk av sjablonger. Dette er en kopi av det eldste tapetlaget i rommet, og både tapet og gulvbelegg må ha vært svært kostbare. Linoleumsbeleggene i Rødstuen og Barneværelset er kopier av belegg fra ca. 1890, og ble håndlaget i 2018 i Sverige på grunnlag av fragmenter fra originalene. Motivet i Rødstuen imiterer mosaikkgulv, mens det i Barneværelset imiterer eikeparkett.
Mye av datidens dekor imiterer andre materialer, og håndverkere var eksperter på ulike dekorteknikker. Marmorering (for å etterligne steinsorter) og ådringsmaleri (for å imitere treverk) er to vanlige teknikker. I entreen er veggene dekket med ådringsmalte panelbord. Denne malingsteknikken går ut på å male inn struktur og kvister i treverket for å få det til å se ut som en annen, og gjerne mer eksklusiv, tresort. Dørene i entreen er laget i gran eller furu, men malt opp for å etterlikne bjørk og eik. Veggene imiterer eik. I taket i entreen kan man se flotte sjablongdekorasjon. Flere av rommene har slik dekor i tak, på dører og brannmurer, gjerne i kombinasjon med strekdekor eller frihåndsmaleri.
Gardiner
I de ulike stuemiljøene har vi hengt opp, og drapert, blondegardiner. I tillegg til disse blondegardinene er det hengt opp lystette rullegardiner, og rullegardiner mot dagslys. I Havestuen og Entreen er det rullegardin med trykt motiv. Dette motivet er en kopi av originaler som hang i Hovedbygget rundt århundreskiftet.
Blondegardinene er kjøpt fra USA, og mønsteret er fra slutten av 1800-tallet. Det er vevd på en maskin fra den perioden. Gardinene er drapert rundt en stang eller festet med nåler bak på et brett. Alle rommene har et ulikt oppheng, og dermed et ulikt uttrykk.
Gardinene på Kontoret er såkalt «fridrapert», drapert etter frihånd, og har en «muslingkappe», se samme musling på krakk og husorgel i Havestuen. Gardinene i Havestuen er drapert rundt stang og består at tre løse deler.
Portiérer er tykke draperte gardiner, i Havestuen i gul-grønn velur, og de ses på bildet over. Disse tunge gardinene er ment som dekor, men også for å holde trekk ute. Gardinene har possement kjøpt inn fra Tyskland.
-
Den store palmen ruver bak pianoet i Dagligstuen. Foran vinduet til høyre står en bregne på en pidestall. Foto: Erik Børseth
Stueplanter
Det er satt ut flere planter rundt om i Hovedbygningen. Dette er representative stueplanter for hva som var vanlig i Norge på slutten av 1800-tallet. Plantene er valgt ut på grunnlag av fotografier og med faglig veiledning fra gartner Stefan Patrick Nilsen ved botanisk hage. Noen av de mindre plantene er satt opp på pidestaller, noe som var vanlig på slutten av 1800-tallet. De ble gjerne satt på pidestaller foran vinduet og det naturlige lysinnslippet. I huset ser vi også eksempler på høye palmer som er satt bak de skråstilte møblene. Av bevaringshensyn har vi satt ut planter i syntetisk materiale.
Planter som er satt ut er: Bregne (boston), Kentiapalme, Daddelpalme (Phoenix), Philodendron og Cycaspalme
