Nyoppdaget platesamling fra 1830-tallet

I blant finner vi skatter inne på museet. Denne gangen fikk vi et mysterium på kjøpet.

  • Konservator Mats Kroutén finner skatter inni dreiepositivet fra 1830-tallet. Foto: Ringve Musikkmuseum
    1/2
    Konservator Mats Kroutén finner skatter inni dreiepositivet fra 1830-tallet. Foto: Ringve Musikkmuseum
  • 2/2

Da kurator Mats Kroutén skulle hente fram et dreiepositiv, som har stått utstilt i et glassmonter på Ringve de siste 20 årene, gjorde han flere oppdagelser. Det mekaniske instrumentet, som vi vet er laget og bestilt i London på 1820-tallet, skjulte ikke bare én stiftevals med musikk, men tre ruller med ti melodier hver. To av rullene er stemplet med Eveleighs orgel-verksted i England. Den tredje rullen viste seg å inneholde en spilleliste med norsk musikk, som har vært ukjent fram til nå.

Den håndskrevne lista består av norske sanger og danser, som polka, reinlender og masurka. Men også patriotiske sanger som Ja, vi elsker og Kongesangen. 

Løse tråder

Spørsmålet er hvorfor et instrument fra London har en egen stiftvals med erke-norske melodier på repertoaret?

– Vi kjenner ikke eksakt alle detaljene til dette instrumentet. Vi tror eieren av instrumenter var den norske godseieren og eidsvollsmannen Jacob Aall. Det ble kjøpt av siste eiers svigerfar på auksjon på Næs Jernverk, som Aall eide, samme år som Jacob Aall døde i 1844.

Kanskje har Jacob Aall bestilt instrumentet fra London ferdig med de norske sangene. Eller han kan ha kjøpt med seg instrumentet med et engelsk utvalg av sanger, som han senere har byttet ut. Han kan ha fått laget en ny stiftevals med kjent norsk musikk etter at han kom hjem. – Her har vi ulike teorier, sier Kroutén.

Nye spor!

Noen dager etter oppdagelsen, har kuratoren flere opplysninger om mysteriet med dreiepositivet.

– Det slo meg at spillelisten inneholdt «Ja, vi elsker» som ble laget i 1863-4. Dermed den norske listen vise til en rull som ble laget etter Aalls død, og når positivet var i siste eiers eie. Denne rullen er altså omstiftet og kan dateres til 1860-årene. Derfor er det mest sannsynlig slått inn norske melodier av en ur- eller orgelmaker i Norge, sier Kroutén.

Du kan selv se dette instrumentet i utstillingen Musikk på boks, som åpner 2. februar i 2019.

  • Programmet på en av rullene består av 10 «låter» skrevet med sirlig håndskrift. Foto: Ringve Musikkmuseum
    1/1
    Programmet på en av rullene består av 10 «låter» skrevet med sirlig håndskrift. Foto: Ringve Musikkmuseum
  • Dette dreiepositivet har fire ulike klanger og hadde 16 ulike toner i registret. I tillegg kan du velge om du vil ha lyden av tromme og triangel. Når du trekker i knottene får du lyden av et helt orkester. Her hadde man muligheten til hygge på en lørdag kveld!
Foto Ringve Musikkmuseum
    1/1
    Dette dreiepositivet har fire ulike klanger og hadde 16 ulike toner i registret. I tillegg kan du velge om du vil ha lyden av tromme og triangel. Når du trekker i knottene får du lyden av et helt orkester. Her hadde man muligheten til hygge på en lørdag kveld! Foto Ringve Musikkmuseum
  • Du må sveive på dreiepositivet manuelt for å få lyd. Foto Ringve Musikkmuseum
    1/1
    Du må sveive på dreiepositivet manuelt for å få lyd. Foto Ringve Musikkmuseum