Kampen mot rust

Det vet materialkonservator Vera de Bruyn-Ouboter godt, som vanligvis jobber på Ringve Musikkmuseum. Nå er hun i gang med en doktorgrad med temaet korrosjon ved NTNUs Institutt for materialteknologi.

Gjennom to tiår har hun konservert historiske instrumenter på Ringve og har ofte oppdaget korrosjon på instrumentene.

Musikkinstrumenter er gjerne satt sammen av små deler, som i et piano. Mens kassen er av tre er strengene og skruene av metall, og filt er brukt for å dempe lyd, mens tangentene er av ibenholt eller plast. Alle de små og store delene har sine oppgaver. Uten dem fungerer ikke instrumentet.

I forskningsarbeidet sitt undersøker Vera hvordan materialene i historiske musikkinstrumenter brytes ned over tid. Det hun er ekstra opptatt av er hvorfor metalldelene korroderer i kontakt med andre materialer. For eksempel strenger på strengeinstrumenter, som ruster der metallet møter tre.

I prosjektet har hun undersøkt rundt tusen instrumenter i seks ulike museer med store instrumentsamlinger, blant annet i Finland, Sverige, Belgia, Nederland og Norge. I tillegg har hun intervjuet samlingsansvarlige på museer i Østerrike, Frankrike og Tyskland. Kontaktkorrosjon er generelt kjent og finnes i alle samlinger.

–  Rust er et stort problem. Nedbrytningen gjelder alle typer gjenstander, for eksempel en spiker som holder lerretet bak på rammen av et maleri. Alt av kombinert materiale er problematisk. Dette må vi undersøke nærmere, sier hun.

Det er spesielt korrosjon av jern i strenge- og tasteinstrumenter, som er i kontakt med organisk materiale som tekstil, skinn, tre eller plast, hun er opptatt av. Hovedsakelig undersøker hun instrumenter fra 1800 til 1950, hvor det meste av originalmaterialet fortsatt er igjen, spesielt i pianoer som er laget etter 1930. Ved å analysere prøver av historisk materiale kan Vera lære mer om reaksjonene som foregår på overflaten.

– Håpet er å finne fram til og teste metoder som kan sinke nedbrytingen. Å styre luftfuktigheten i magasin og utstillinger er avgjørende, men løser ikke alle utfordringer som provoserer kontaktkorrosjonen. Målet er å kontrollere reaksjonen mellom det som avgis fra det organiske materialet og metallet, forklarer Vera.

Undersøkelsene har stor overføringsverdi til andre objekter og andre museum, f.eks designmøbler eller smykker som består av plast som sellulosenitrat (også kjent som celluloid) i kombinasjon med metall. 

Vera  forsker på nedbrytningsprosesser som foregår i materialene som historiske musikkinstrumenter består av.

– Dette prosjektet er en brobygger mellom humanistiske fag som historie og kulturstudier og naturvitenskap med kjemi og elektrokjemi. Historiske produksjonsteknikker og historisk bruk av instrumenter har betydning for hvordan materialet står fram i dag. Det er ingen som har forsket på dette tidligere for objektgruppen musikkinstrumenter, forklarer hun.

Målet er å forstå de mekanismene som fører til korrosjon, slik at man kan utvikle bedre konserveringsmetoder.

I de neste tre årene av forskningsprosjektet håper Vera å finne gode svar på utfordringene med korrosjon og dermed bidra til at instrumentene kan bevares enda bedre enn i dag. Gammel instrumentkjærlighet ruster nemlig ikke.