I samme periode begynte det å sirkulere fortellinger om Peter Wessels dristighet og slagferdighet. Flere av disse later til å være en blanding av fakta og overdrivelser. Trolig bidro han selv til noen av fortellingene, eller pyntet på dem. Ble Wessels overordnede sjarmert av heltehistoriene og hans selvsikre stil? Noen av fortellingene kan virke sjarmerende den dag i dag – som da Wessel om bord i Løvendals Galley kjempet mot en engelsk kaperkaptein i et helt døgn, til begge gikk tomme for krutt. Da skal de to skipssjefene ha skålt med hverandre over skipsripene før de seilte hver til sitt.
Karrieren fikk et nytt oppsving etter en viktig dansk flåteseier i Østersjøen våren 1715. Her klarte Wessel å erobre den mektige svenske fregatten Vita Örn, som han også fikk kommandoen over under navnet Hvide Ørn. Med dette skipet fikk han flere anledninger til å demonstrere sitt fremragende militære sjømannskap. Hans kontroversielle avgjørelser førte likevel til nye rettsforfølgelser. Men i november 1715, et påfallende beleilig tidspunkt for hovedpersonen, ble det utgitt et heltedikt om Peter Wessels bedrifter. I januar 1716 ble han opphøyet i adelsstanden som Peter Tordenskiold. Dette var en ære som ellers aldri tilfalt sjøoffiserer. Rettssakene mot ham ble også stanset.
Da Peter Wessel ble adlet som Peter Tordenskiold, fikk han også et nytt våpenskjold. Skjoldet er firedelt, og de ulike motivene uttrykker forskjellige aspekter ved hans liv i tjeneste.
Øverst til venstre er et blått felt med kryssede tordenkiler i gull, som en henvisning til adelsnavnet. Feltet øverst til høyre er rødt med en sølvfarget ørn, til minne om erobringen av slagskipet Hvide Ørn. Det røde feltet nede til venstre viser to krysslagte kanoner og tre kanonkuler i gull, en referanse til det dansk-norske saluttsignalet. Det siste feltet er gyllent, med en blå løve som holder et sverd. Løven hadde Peter Wessel ført som våpen også før han ble adlet.
Skjoldet ble videreført som slektsvåpen av Tordenskiolds nevø Johan Christopher Christophersen Wessel (1727–1793), som selv ble adlet i 1761.
