- 1/1
Oppfinner og instrumentfabrikkant József Vencel Schunda begynte derfor å utvikle en større, kromatisk versjon av cimbalom - med demperpedaler tilpasset musikk som var populær i borgerlige hjem og på konsertscenene. Instrumentet ble snart uunnværlig i ungarsk kulturliv. I 1890 ble det opprettet et professorat i cimbalomstudier ved det Nasjonale musikkakademiet i Budapest. I 1906 hadde Schunda solgt mer enn 10 000 eksemplarer av instrumentet.
Franz List skrev i et brev til Schunda: ”Du har oppnådd samme type epokegjørende utmerkelse som Erard har med harpen. Dere begge har reddet disse gamle instrumentene fra et årtusen med vanskjøtsel og gjennomsyret dem med kapasiteten som kreves for salongen, konserter og orkester. ”
Med oppløsningen av det østerriksk-ungarske keiserdømmet etter første verdenskrig ble cimbalom mindre etterspurt hos borgerskapet og de klassiske komponistene, men det lever fortsatt i beste velgående blant folkemusikkgrupper i Ungarn, Romania og på Balkan.