Tordenskiold nevnes både i Danmarks første nasjonalsang, «Kong Christian stod ved højen mast» av Johannes Ewald og i Bjørnsons «Fedrelandssang» («Ja vi elsker»). Tordenskiold-sangen fremfor noen, «Jeg vil sjunge om en helt» av Gotfred Benjamin Rode, har vært kjent helt opp til våre dager. Det eksisterer romaner, skuespill og filmer basert på Tordenskiolds liv. Han er også blitt avbildet, både i sin egen levetid og etterpå, gjennom malerier, tegninger, byster, statuer og statuetter. Mange av fremstillingene har hatt et romantisk eller nasjonalromantisk preg. I nyere tid opptrer Tordenskiold også i mer satiriske eller kritiske versjoner.
Jeg vil synge om en helt
like kjent ved fjord og belt
om en herre kjekk og bold
om den tapre Tordenskiold
"Jeg vil sjunge om en helt" av Gotfred Benjamin Rode
Den dansk-norske sjøhelten beholdt sin identitetsskapende kraft i Norge og Danmark, både etter splittelsen mellom de to landene i 1814 og etter Danmarks tap av Slesvig og Holstein i 1864. Myten om Tordenskiold har levd videre som et viktig element i den danske og norske kulturelle fellesarven. Trolig har denne myten hatt minst like stor betydning for de to landenes selvforståelse, utvikling og gjensidige forhold som de konkrete militære bragdene til den respektløse guttungen fra Ringve gård.
Den aller mest utbredte gjenstanden til minne om Tordenskiold er nok de danske fyrstikkeskene, som har båret Tordenskiolds portrett siden 1865.
Ludvig Hintzes fyrstikkfabrikk i Flensburg flyttet til København etter krigen i 1864, da Slesvig ble løsrevet fra Danmark. Fabrikkens nye ledelse hadde ambisjoner om å erobre større markeder. Den ledende internasjonale produsenten av fyrstikker var Danmarks arvefiende, Sverige. Dette ga den ene fabrikkdirektørens kone, Ane Margrethe Sørensen, idéen om å utstyre eskene med bildet av Tordenskiold. Tordenskiold hadde slått svenskene før – han kunne gjøre det igjen!
Fabrikkdirektør Heinrich Gosch fikk i 1878 enerett til for alltid å bruke Tordenskiold som varemerke. Portrettet har prydet danske fyrstikkesker siden 1865, men avbildningene av Tordenskiold har endret utseende over tid.
