I 1746 utkom den første større biografien om Tordenskiold, skrevet på fransk av den danske forfatteren Tycho Hoffman. Fem år senere ga Caspar Peter Rothe ut en biografi som også inneholdt en rekke dikt, sanger og lovtaler til Tordenskiolds ære. Rothes biografi var lenge sett på som den mest betydningsfulle, blant annet fordi han hadde tilgang til muntlige kilder som selv husket Tordenskiold.
Senere forskning har vist at Rothes fremstilling rommer mange opplysninger som trolig ikke er det man kan kalle historisk korrekte. Dermed kan man si at Rothes biografi innleder en lang Tordenskioldiana-tradisjon hvor historisk fremstilling og historiefortelling griper inn i hverandre.
Bildet av sjøhelten Tordenskiold ble folkeeie da den danske historikeren Ove Malling i 1777 utga det patriotiske leseverket Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere. Boka var ment å styrke nasjonalfølelsen blant innbyggerne i det sammensatte dansk-norske riket gjennom historiske forbilder.
I 1925 utkom en omfattende biografi i to bind skrevet av sjøoffiseren Olav Bergersen (1880–1973) fra Trondheim. Bergersen var den første som stilte kritiske spørsmål til flere av historiene som gjennom mer enn to hundre år hadde ligget til grunn for fortellingen om personen og sjøhelten Tordenskiold. Han var også medlem av Ringve museums første styre, og var en av bidragsyterne til boka Tordenskioldiana.
Den kritiske innfallsvinkelen er videreført i den danske historikeren Dan H. Andersens utgivelse Tordenskjold. En biografi om eventyreren og sjøhelten (norsk utgave 2006), som denne utstillingen delvis har hentet inspirasjon fra. Boka foreligger i år i ny dansk praktutgave.
