<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=358484408187830&ev=PageView&noscript=1" />

Lystgården på Ringve

På 1700- og 1800-tallet var det vanlig at velholdne embetsmenn og kjøpmenn i byene disponerte store eiendommer på landet. Dette var i utgangspunktet fullverdige gårdsbruk som sørget for at husholdningen inne i byen langt på vei var selvberget med mat. Samtidig spilte disse landeiendommene en viktig sosial rolle som sommerboliger og utfluktssted resten av året.

  • 1/1
    Freia Beer

Med forbilde i antikkens mytiske paradishager vokste det frem en kultur som dyrket det gode liv på landet. Fra å først og fremst ha en nyttefunksjon, gikk gårdsbruk, hage- og parkanlegg i stigende grad over til å bli et sted for rekreasjon og livsglede, for å nyte natur og kultur i skjønn forening, og for å omgås venner og familie i en atmosfære hvor selskapelighet, konversasjon, kunst, musikk og underholdning var viktige elementer. Inspirert av utviklingen ute i Europa, hvor maisons de plaisance og pleasure gardens ble et livsstilideal for en aristokratisk elite, utviklet den norske overklassen sine egne lystgårder og lysthager omkring byene.

I tråd med den franske filosofen Rousseau var drømmen om det enkle livet på landet en viktig inspirasjonen til lystgårdskulturen. Samtidig var lystgårdskulturen blant de ledende kretser på Østlandet, i Bergen og Trondhjem på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet preget av en aristokratisk levemåte med forbilde i Europas slottshager. Lystgårdene var et yndet sted for store festligheter og tilstelninger, hvor det ikke ble spart på noe for å underholde gjestene, hverken av mat og drikke eller av kunstneriske innslag. Særlig kjent er livet på det store lystgårdsanlegget Ullevaal, og jakthytten på Fladebye i Enebakk, begge tilhørende den toneangivende familien Collett.

Om sommeren ble det arrangert store hagefester, hvor vertskap og gjester spaserte omkring i store parkanlegg i engelsk landskapsstil. Dette var hageanlegg som hadde til hensikt å etterligne naturens skjønnhet og skiftende stemninger, samtidig som nøye uttenkte overraskelser og visuelle fokuspunkter dukket opp med jevne mellomrom langs spaserstien som slynget seg av gårde gjennom landskapshagen. Det kunne være kunstige dammer eller fossefall med broer over, små lysthus, en grotte, eller et lite gresk tempel. Underveis på turen i hagen kunne gjestene møte alle slags utkledte skikkelser som bidro med servering og underholdning. Om vinteren ble det gjerne arrangert kanefart, hvor flere titalls sleder opplyst av fakler og under musikkakkompagnement kjørte fra byen langs praktfullt opplyste eller illuminerte lystgårder i vintermørket. Innendørs ble det servert overdådige middager, og det ble arrangert selskapsleker og teateroppsetninger hvor gjestene selv spilte rollene og underholdt hverandre.

Omkring Trondhjem fantes et stort antall lystgårder. Ikke minst var Lade-halvøya og områdene omkring et område hvor lystgårdene lå på rekke og rad. Gårdene Lade, Leangen, Falkenborg og Louiselyst og Ringve gård vitner stadig om dette. På Rotvoll gård, der NTNU i dag har sin lærerutdanning (tidligere HiST), ble det i 1790 innredet en teaterscene, trolig Trondhjems første. Her ble det ved ulike anledninger invitert til teaterforestillinger, kanefart og hagefester. Det ble underholdt med musikk og dans, og både komiske og poetiske opptrinn med kostymerte opptredende fant sted. Det ble bygd æresporter gjestene kunne kjøre igjennom, og det ble servert kostbare, utenlandske retter og drukket franske viner.    

Den dag i dag ligger Ringve gård omgitt av sin engelske park, og med fantastisk utsikt over det samme landskapet hvor lystgårdskulturen en gang blomstret omkring Trondhjem. I dag hjem for mer enn 2000 unike musikkinstrumenter, med bygningsmasse som stammer tilbake til familien Wessel i 1740-årene, er Ringve også tilgjengelig for allmennheten som et levende kulturminne. Det er dermed en stor glede for Ringve Musikkmuseum å kunne åpne dørene og invitere byens befolkning til Lystgårdsfest på Ringve!

  • Parken
    1/1
    Foto: Vibekke Vange