Denne akvarellen av Marianne Hallbauer viser Tordenskioldmuseet på Ringve i skråningen bak Victoria Bachkes nye privatbolig. Begge sto ferdig i 1950, fire år etter at Victoria var blitt enke. Etterkrigsårene var harde for mange, og forskeren Jorunn Dugstad har pekt på hvordan bildet av Tordenskiold som nasjonal og trøndersk krigshelt var egnet til å skape begeistring og samhold i en vanskelig tid.
For den utenlandske Victoria Bachke, som under krigen måtte ta strategiske grep for å beskytte Ringve mot tyskernes planer, kan fokuset på Tordenskiold også ha vært et viktig uttrykk for hennes egen samfunnstilhørighet og for Ringve museums fremtidige lokale og nasjonale betydning.
I 1958 ga Victoria Bachke ut bokverket Tordenskioldiana, en påkostet katalogisert oversikt over eksisterende gjenstander og kulturuttrykk knyttet til Peter Wessel. Boka ble stort sett møtt med begeistring, men det fantes også kritiske stemmer. Bakgrunnen for kritikken skyldtes hovedsakelig en sammenblanding av forskningsbaserte opplysninger og mer løst funderte antakelser. Victoria Bachke hadde nok respekt for faglige krav til vitenskapelighet, men hun hadde også teft for det som kunne skape bred begeistring. Tordenskioldiana rommet både pålitelig informasjon og mer usikre påstander – uten at det alltid er lett å avgjøre hva som er hva.
Etter at utstillingen ble tatt ned, har Ringves Tordenskiold-samling levd et nokså tilbaketrukket liv. Når flere av gjenstandene nå er tatt frem igjen, har det vært nødvendig for museet å betrakte samlingen med et kritisk vitenskapelig blikk. Samlingen rommer både klenodier – unike gjenstander med sikker tilknytning til Peter Wessel – og gjenstander av mer uklart opphav. Et viktig perspektiv for denne utstillingen er likevel ikke bare hvem Peter Tordenskiold rent historisk var, men også hva han har betydd i samtid og ettertid. I et slikt perspektiv er fakta og myter nært forbundet og gjensidig meningsskapende.
