Kan du høre fjorden?
Når lydkunstner Jana Winderen drar på fisketur, er båten fylt med avansert opptaksutstyr. Fra dypet av Trondheimsfjorden fanger hun lyden av torsk og kreps - men aller mest tydelig er støyen fra mennesker.
- 1/1
Fire dager før jul dro Jana Winderen ut på et av sine mange opptaksturer med hydrofoner, som er mikrofoner som tar opp lyd under vann. Slike opptak avslører lyden av hverdagslivet til fisk og annet dyreliv. Men det som overdøver alt er menneskelig støy.
Museet sendte en frivillig småkvalm landkrabbe for å ta bilder på båten. Hensikten var å fange undervannslydene i Trondheimsfjorden både fra dyr, industri og mennesker. Lyd bærer ekstra godt under vann.
Resultatet fra Janas utallige opptak fra ulike havområder, får du høre når utstillingen Lost Voices åpner på Ringve 18. februar.
Båten til Glenn: Båteier og dagens kaptein er Glenn Dunshea fra NTNU Vitenskapsmuseet. Han fisker ofte på fjorden og har stor interesse for lydopptakene til Jana.
Kan høre E6: Jana senker hydrofoner ned i vannet. Hun har en egen teknikk for å føre hydrofonene ut fra båten. De plukker opp lyder fra sjøbunnen, men også borearbeid langs E6, som høres tydeligst fra Ranheim og nordover.
Bøljan grå: Det var bare så vidt at turen ble gjennomført på grunn av vind, men i retning Frosta kom de mer i le. De fem korte timene det er dagslys må utnyttes best mulig.
Stille under opptak: Glenn måtte skru av motoren og ekkoloddet som forstyrrer for mye. Eirik Fagerslett fra museet er iført tre lag med sokker og sitter veldig stille i båten. (Og for en som er vant til å spille trommer, er det godt gjort).
Grenser under vann: Her viser kartet et undersjøisk fjell utenfor Frosta. Glenn er ofte på tur og har god oversikt over hvor fisken vanligvis står. De blå flekkene til høyre er fisk.
Grått hav: Museets utsendte referer etter hukommelsen: - Her så vi en uvanlig stor samling av merkelige fugler, sier han. - Ærfugl, presiserer Jana.
Jana kan høre en fisk! Men det aller mest hørbare er båter langt unna. En fraktebåt går veldig sakte og kan høres hele tida, et fly fra Værnes lufthavn, en mann som er ute og fisker i liten motorbåt. - Det er utrolig mye støy der nede, som å bo midt i en rundkjøring, sier Jana.
Hvor er fisken?! Her tegner og gjenforteller museets landkrabbe båtruta som tok rundt fem timer. Start fra kanalen ved Solsiden, en sving innom Grillstad før de dro over til Frosta. Så ble det en runde ved Tautra med lunsj om bord, et nytt stopp på Fosen og så rett linje forbi Munkholmen og hjem via Skansen.
Havblikk: Munkholmen fra sin peneste side i desemberskumring.
Kunstner og realist: Jana har arbeidet som lydkunstner i flere tiår og sørger selv for alle kunstneriske og tekniske deler av prosessen. Det er en fordel at hun alltid har vært glad i matematikk og teknikk.
Inne før mørket: Snart vel i havn, i kanalen nede ved jernbanestasjonen.
Selv beskriver Jana undervannstøy slik:
- Trondheimsfjorden er ikke noe unntak. Propellyden er konstant, fra passerende ferger, frakteskip og fritidsbåter, lyd fra industriell aktivitet på land. Også lyden av jetmotorene fra flyene som tar av på Værnes er godt hørlig, dypt nede 25 meter under overflaten rett utenfor Trondheim by. Støyen overdøver lyden til fisken og krepsdyrene og hindrer dem i å høre hverandre, kommunisere og orientere seg i leveområdet sitt.
Det gir mening til tittelen på utstillingen som åpner i februar, Lost Voices - Listening under the surface. Lydinstallasjonen er komponert av hydrofonopptak fra mange farvann, blant annet fra Norskekysten til Island, Grønland og Barentshavet – og nettopp Trondheimsfjorden.
Foto: Jana Winderen og Eirik Fagerslett
