Spilleliste: Beethoven på norske hender

1. Fra blåseoktett i Ess-dur, opus 103 (1793). 3. sats, Menuetto. Skrevet i wienerklassisistisk stil, i året da Beethoven fylte 23. Fremført av Oslo kammerakademi (2011), bl.a. med naturhorn (en eldre instrumenttype som bare spiller såkalte naturtoner, da den ikke har ventiler).

2. Fra stryketrio i Ess-dur, opus 3 (1794–95). 3. sats, Menuetto. Beethoven skrev flere stryketrioer tidlig i karrieren. Samtidig som arven fra Mozart videreføres, kommer Beethovens nyskapende ideer og selvstendige uttrykksevne til syne. Fremført av norske Ssens Trio (2015–2016).

3. «Ich liebe dich, so wie du mich» («Zärtliche Liebe»), WoO 123 (1795, publisert 1803). Kjærlighetssang i den enkle lieder-stilen som var populær i perioden, skrevet et år som representerer et vendepunkt i Beethovens karriere, da han var begynt å bli lagt merke til. Fremført av bl.a. Kirsten Flagstad (1895–1962) i 1936. 

4. Fra pianokonsert nr. 5 i Ess-dur, «Keiserkonserten», opus 73 (1809–1811). 2. sats. Skrevet under Beethovens andre periode, den «heroiske». Slutten av den dempede andre satsen er skrevet som en direkte overgang til tredje sats. Fremført av bl.a. Leif Ove Andsnes (2014) som del av hans prosjekt The Beethoven Journey, en komplett serie  live-opptak av alle Beethovens pianokonserter.

5. Fra pianokonsert nr. 5 i Ess-dur, «Keiserkonserten», opus 73 (1809–1811). 3. sats, Rondo. Beethovens mest kjente pianokonsert gjenspeiler overgangen mellom det klassisistiske og det romantiske i musikkhistorien. Konserten krever en virtuos pianist, slik Beethoven selv var kjent som. Fremført av Leif Ove Andsnes (2014) som del av hans prosjekt The Beethoven Journey, en komplett serie av alle Beethovens pianokonserter.

6. Fra «3 Equali» for fire tromboner, WoO 30. Nr. 3 (1812). En «equale» er et verk skrevet for like instrumenter. Dette en eldre musikkform som egentlig var gått ut av bruk på Beethovens tid, og verket ble bestilt for å kunne spilles fra et tårn, muligens til allesjelersdagen. Utdraget var blant musikken som ble fremført i Beethovens begravelse. Fremført av Norsk tromboneensemble (2018–2019).

7. Fra Fidelio, opera i to akter, opus 72 (1814 – siste og endelige versjon). Kvartett fra 1. akt. Beethovens eneste opera tilhører sjangeren «redningsopera», som var populær etter den franske revolusjon. Hovedpersonen Leonore redder sin fengslede ektemann, frihetskjemperen Florestan, gjennom sitt mot og sin usvikelige kjærlighet. Dette var en av Kirsten Flagstads store roller. Hun høres her i et opptak fra en forestilling i Salzburg i 1950.

8. Fra «25 skotske sanger», opus 108. Nr. 2, «Sunset» (1818), tekst av Walter Scott. Melodien er av ukjent opphav, men arrangert av Beethoven. Beethoven arrangerte på oppdrag en rekke folketoner, en sjanger som ble populær som ledd i romantikkens interesse for ulike nasjoners folkelige tradisjoner. Fremført av fiolinisten Vilde Frang m. fl. (2020).

9–10. Fra Missa Solemnis i D-dur, opus 123 (1819–1823). 4. sats, Sanctus (over to spor). Denne messen, skrevet for solosangere, kor, orgel og orkester, er et av Beethovens få religiøse verk, og regnes som en av hans største prestasjoner. I verket uttrykkes tilværelsen kompleksitet, med Guds vesen som et uttrykk for det guddommelige i selve mennesket og skaperverket, hinsides vår fatteevne. Innspillingen er gjort med periodeinstrumenter. Sopransolist er Ann-Helen Moen (2017).

11. Fra Diabelli-variasjonene, opus 120 (1819–1823). 3. variasjon. Dette verket er basert på en vals av den samtidige komponisten Antonio Diabelli (1781–1858), og betraktes som et av Beethovens sentrale verk for piano. På invitasjon fra Diabelli ble en i utgangspunktet enkel vals underlagt Beethovens enorme uttrykksvariasjon og musikalske bredde. Beethoven arbeidet med verket i flere år, inntil det omfattet hele 33 variasjoner. Fremført av Ingrid Andsnes (2015).

12. Fra strykekvartett nr. 13 i B-dur, opus 130 (1825–6). 5. sats, Cavatina. Kvartetten tilhører Beethovens siste periode. Selv om han da hadde mistet hørselen fullstendig, sprengte han i stadig større grad musikalske grenser i sine komposisjoner. Beethoven rakk ikke selv å oppleve fremførelsen av den siste versjonen. Den opprinnelige avslutningssatsen, «Grosse Fuge», ble senere publisert som et eget verk. Fremført av Vertavokvartetten (2009).